Et fornuftig vedlikehold av pussfasaden består av få, men regelmessige rutiner: en årlig visuell kontroll av hele fasaden, oppfølging av takrenner, nedløp og beslag, kontroll av vegetasjon inntil veggen, skånsom rengjøring når fasaden er hel, og rask utbedring av små skader før de blir store. Det er ikke komplisert, men det må gjøres, og det må noteres.

Hensikten er å holde fasaden tørr og hel. En pussfasade tåler mye så lenge vann ledes bort og overflaten er intakt. De fleste store rehabiliteringer har begynt som små skader ingen fulgte opp, ofte ved en takrenne eller et beslag.

Hva et fornuftig regime består av

Årlig visuell kontroll

Gå rundt bygget én gang i året, gjerne om våren når vinterens påkjenning er synlig og vegetasjonen ennå ikke dekker. Se etter riss, avskalling, misfarging, saltutslag, blærer i malingen og områder som holder seg mørke lenge etter regn. Se spesielt på feltene under vinduer, ved gesims, ved sokkel og rundt nedløp. Bruk kikkert på de øvre etasjene. Ta bilder fra faste punkter, slik at årets bilder kan sammenlignes med fjorårets.

Takrenner, nedløp og beslag

Rens takrenner og kontroller at nedløpene fører vannet dit det skal, helst både høst og vår. Se etter lekkasjer i skjøter, nedløp som er frakoblet eller sprukket, og beslag som har løsnet, rustet eller mistet tettingen. En fuktstripe nedover fasaden er nesten alltid et signal om at noe her svikter. Dette er det enkleste vedlikeholdet dere gjør, og det som forebygger mest.

Vegetasjon

Busker og trær tett inntil fasaden holder på fukt og hindrer tørking. Klatreplanter kan se fine ut, men holder overflaten fuktig og kan trenge inn i riss og fuger. Hold vegetasjon på avstand, og sørg for at terrenget ved sokkelen har fall bort fra veggen.

Skånsom rengjøring når fasaden er hel

Alger, sot og skitt gir misfarging, og alger holder i tillegg på fukt. Rengjøring kan være et fornuftig tiltak, men bare på en fasade som er hel og sitter fast. Vann og trykk på en overflate med åpne riss eller bom gjør skaden større. Metode, trykk og eventuelle midler må tilpasses pusstypen og overflatebehandlingen, og dette bør avklares med fagkyndig før noen setter i gang. Rengjøring er altså et vedlikeholdstiltak, ikke en løsning på skader.

Små skader før de vokser

Et riss ved en sålbenk, et lite felt med avskalling under et vindu eller en løs stein i gesimsen er enkle å utbedre når de er små. Venter dere en vinter eller tre, har fukt og frost gjort feltet flere ganger større, og kanskje tatt med seg pussen rundt. Utbedringen må gjøres med materialer som passer til det eksisterende, så også små reparasjoner bør gjøres av noen som vet hva som sitter på veggen.

En enkel vedlikeholdslogg for styret

Styrer skiftes ut, og hukommelsen går med dem. En vedlikeholdslogg trenger ikke være avansert, men den må være ført. Et oppsett som fungerer:

  • Dato og hvem som kontrollerte
  • Hva som ble observert, med henvisning til bilder lagret i en fast mappe
  • Hvor på bygget, med himmelretning og etasje
  • Hva som ble gjort, av hvem, og med hvilke materialer dersom det er kjent
  • Hva som skal følges opp, og når

Loggen bør også samle det dere vet om bygget fra før: byggeår, pusstype hvis kjent, når fasaden sist ble malt eller pusset, og hvilke rapporter som finnes. Dette er dokumentasjonen en tilstandsvurdering senere bygger på, og den gjør det langt enklere å beskrive bygget når dere skal innhente vurdering eller tilbud. Mer om dette i Tilstandsvurdering av fasade for styret og på siden for sameier og borettslag.

Hvorfor intervaller ikke kan settes som fasit

Det finnes ingen fast regel for hvor ofte en pussfasade må males eller pusses om. Intervallet avhenger av

  • Materiale. Kalkpuss, kalksementpuss og sementpuss eldes forskjellig, og tidligere overflatebehandling påvirker hvor ofte fasaden må behandles på nytt.
  • Himmelretning. Fasaden som vender mot slagregn og vind, får langt mer påkjenning enn de andre, og nordvendte flater tørker sakte og holder på alger.
  • Klima. Kystklima, bystrøk med forurensning og innlandsklima med mange fryse- og tinesykluser belaster fasaden ulikt.
  • Tidligere behandling. En fasade som har fått et tett malingsjikt på diffusjonsåpen puss, kan få skader raskere enn en ubehandlet.

Derfor er den årlige kontrollen viktigere enn kalenderen. Tilstanden bestemmer tiltaket, ikke antall år siden sist.

Når vedlikehold ikke lenger er nok

Når kontrollen viser bom over større felt, gjentatte sprekker, aktiv fukt eller avflassing i stort omfang, er fasaden forbi det ordinært vedlikehold kan rette. Da handler det om reparasjon, ompussing eller en bredere rehabilitering. Hvordan dere avklarer det, er beskrevet i Fasaderehabilitering: fra synlige tegn til riktig omfang.

Neste steg

Har kontrollen avdekket noe dere er usikre på, beskriv bygget og det dere har observert i skjemaet på kontaktsiden. Da kan vi vurdere om det er et vedlikeholdsspørsmål eller noe som bør undersøkes nærmere. Les mer om rehabilitering av puss- og murfasader.