Male pussfasaden eller pusse på nytt? Slik avgjør dere

Svaret avhenger av om pussen er hel og sitter fast. Dersom overflaten er stabil, uten bom, uten aktive fuktkilder og med en eksisterende behandling som et nytt system kan bygge videre på, kan overflatebehandling være tilstrekkelig. Dersom det er utbredt bom, frostskader, saltsprengning eller sprekker som kommer igjen, må de skadede partiene repareres eller pusses på nytt før maling gir mening.

Mellom disse ytterpunktene ligger de fleste bygg. Da handler avgjørelsen om omfang: hvor mye som må repareres, og om det nye som legges på er forenlig med det gamle.

Når overflatebehandling kan være nok

Overflatebehandling forutsetter at det dere maler på, er et pålitelig underlag. I praksis betyr det at

• pussen sitter fast, kontrollert ved banking, ikke bare ved å se på den
• riss er få, grunne og stabile
• det ikke finnes aktive fuktkilder, som lekkende beslag, nedløp eller sokkelfukt
• eksisterende maling sitter godt og verken flasser eller blærer
• byggets detaljer, som sålbenker og beslag, fungerer

Er dette oppfylt, kan maling være et vedlikeholdstiltak som beskytter pussen og frisker opp uttrykket. Vær likevel oppmerksom på at «ser hel ut fra bakken» og «er hel» er to forskjellige ting. Avgjørelsen bør tas etter en befaring der overflaten er undersøkt på nært hold.

Når ompussing eller reparasjon er nødvendig

Noen tilstander lar seg ikke male over:

• Bom over større partier. Pussen henger ikke lenger på underlaget og vil falle av uansett hva som legges utenpå.
• Frostsprengt eller saltsprengt puss som er smuldrende og sandete.
• Sprekker som gjentar seg etter tidligere reparasjon, eller som skyldes bevegelse i bygget.
• Flere lag gammel maling som er tette, flasser i flak eller har mistet heften til pussen.
• Underliggende fuktskade som først må stoppes og tørkes ut.

Hvor mye som må pusses om, varierer fra mindre felt til hele fasadeflater, og det er kartleggingen som bestemmer det. Prinsippet er at alt som er løst, skadet eller uforenlig fjernes, og at nytt materiale legges på et underlag som er fast, rent og egnet. Se Sprekker og løs puss: hva må avklares før vask eller maling? for hvordan skadene bør leses.

Kompatibilitet: gammel puss, gammel maling, nytt system

En fasade er et system av sjikt: murverk, grunning, puss, kanskje flere lag puss fra ulike epoker, og en eller flere overflatebehandlinger. Hvert nytt sjikt må passe til det under, både i styrke og i hvordan det håndterer fukt.

To prinsipper er sentrale. Det første er at et sjikt ikke bør være sterkere eller stivere enn det det ligger på. En hard, stiv puss på et mykere underlag tar opp spenninger som underlaget ikke tåler, og resultatet er riss og bom. Det andre er at et sjikt ikke bør være tettere enn det under. Da stenges fukt inne, med frostskader og avflassing som følge.

Dette gjelder like mye for maling som for puss. En tett maling på en diffusjonsåpen kalkpuss er en klassisk feil, og en ny maling som ikke binder til den gamle, flasser av uansett hvor godt den er påført. Hvilket konkret system som passer, kan bare bestemmes ut fra hva som faktisk sitter på veggen. Det krever ofte at lagene undersøkes, og noen ganger prøvetaking.

Kalk, kalksement og sement i prinsippet

Puss og mørtel bindes av kalk, av sement eller av en blanding. Forskjellene er prinsipielle:

• Kalkbaserte systemer er mykere, mer elastiske og mer diffusjonsåpne. De tåler små bevegelser og slipper fukt lett ut. De er tradisjonelt brukt på eldre murbygg og er ofte det som sitter under senere lag.
• Sementbaserte systemer er sterkere, stivere og tettere. De tåler mekanisk belastning godt, men beveger seg lite og slipper fukt dårligere ut.
• Kalksementbaserte systemer ligger imellom, og egenskapene varierer med blandingsforholdet.

En vanlig skadeårsak er at sterk sementpuss er lagt på eldre, kalkbasert murverk. Spenningene og fuktsperringen gir da skader i det svakere underlaget. Dette er ikke et argument for ett bestemt system, men for å velge etter underlaget. En fagperson bør vurdere pusstypen på det konkrete bygget.

Diffusjonsåpenhet

Diffusjonsåpenhet beskriver hvor lett vanndamp passerer gjennom et materiale. En murvegg tar alltid til seg noe fukt, fra regn, luft og grunn. Så lenge fukten kan tørke ut like fort som den kommer inn, går det bra. Når overflaten er tett, forrykkes balansen. Derfor er diffusjonsåpenhet et spørsmål som bør stilles til ethvert produkt som vurderes brukt på en murfasade, uten at det finnes ett riktig svar for alle bygg.

Eldre og vernede bygg

For bygg som er fredet, vernet eller ligger i et bevaringsområde, er materialvalg ikke bare et teknisk spørsmål. Riksantikvaren og byantikvaren i kommunen kan ha synspunkter, og i noen tilfeller krav, til hvordan fasaden skal behandles, typisk at nye materialer skal samsvare med de opprinnelige. Undersøk byggets status i kommunen før tiltak planlegges, og involver antikvarisk myndighet tidlig dersom bygget har vern.

Også for eldre bygg uten formelt vern er det klokt å tenke likt: det som opprinnelig sto på veggen, fungerte som regel sammen med resten av konstruksjonen, og avvik fra det bør være begrunnet.

Hvordan dere kommer frem til et svar

Avgjørelsen bør bygge på en befaring som kartlegger bom, riss, fukt og eksisterende lag, og på en vurdering av hvilket system som er forenlig med underlaget. Guiden Fasaderehabilitering: fra synlige tegn til riktig omfang beskriver denne prosessen for hele fasaden. Hva som påvirker kostnaden i de ulike alternativene, finner dere i Hva koster fasaderehabilitering?.

Neste steg

Beskriv bygget, byggeår, hva dere vet om tidligere behandling og hva dere ser av skader i skjemaet på kontaktsiden. Da kan vi vurdere om fasaden peker mot overflatebehandling, reparasjon eller ompussing. Les mer om rehabilitering av puss- og murfasader.