Sprekker og løs puss bør avklares før dere bestiller vask eller maling, fordi årsaken avgjør om tiltaket holder. Et riss kan være et harmløst krymperiss i overflaten, eller et symptom på bevegelse i bygget, fukt i veggen eller tap av heft mellom puss og underlag. Vask kan presse vann inn i åpne riss og hulrom, og maling over løs puss gir en overflate som ser fin ut en kort periode før skaden kommer tilbake, ofte større enn før.

Det første spørsmålet er derfor ikke hvilken behandling fasaden skal få, men hva som faktisk skjer i pussen og i underlaget. Først når det er avklart, kan dere ta stilling til om fasaden trenger en lokal reparasjon, en større ompussing eller om overflatebehandling kan være tilstrekkelig. Guiden Fasaderehabilitering: fra synlige tegn til riktig omfang beskriver den samme logikken for fasaden som helhet.

Ulike typer riss og sprekker

Riss og sprekker er ikke én skadetype, og de bør leses forskjellig.

Krymperiss

Fine, ofte nettformede riss i overflaten som oppstår når pussen tørker og krymper. De er vanligvis grunne, stabile og knyttet til pussens egen herding, ikke til bygget. Krymperiss er sjelden alvorlige i seg selv, men de slipper inn fukt over tid og bør vurderes sammen med resten av overflaten.

Setningssprekker

Sprekker som går diagonalt, gjerne trappeformet gjennom fuger i murverket, eller som fortsetter gjennom flere etasjer. De kan skyldes bevegelse i grunnen eller i konstruksjonen og bør alltid vurderes av fagkyndig før noen rører overflaten. Det avgjørende spørsmålet er om bevegelsen pågår eller er avsluttet.

Sprekker ved vinduer, dører og hjørner

Åpninger og hjørner samler spenninger. Sprekker som går ut fra vindushjørner, langs overdekninger eller ved sålbenker er vanlige. De kan handle om bevegelse i overdekningen, om beslag som slipper inn vann, eller om materialer som beveger seg ulikt ved temperaturendringer.

Gjentatte sprekker

Når en sprekk er reparert tidligere og kommer igjen på samme sted, er det et tydelig signal om at reparasjonen behandlet symptomet. Da er det årsaken som må finnes, ikke en ny sparkling.

Bom: når pussen har sluppet underlaget

Bom er betegnelsen på puss som har mistet heften til underlaget, men som fortsatt henger på. Det kjennetegnes av en hul lyd når man banker lett på overflaten. Bom er ofte usynlig fra bakken, og det kan ligge store partier med bom bak en fasade som ser hel ut. Over tid vil fukt, frost og egenvekt få pussen til å falle ned.

Bom er sentralt for omfanget: lokal bom rundt en skade kan ofte repareres lokalt, mens utbredt bom tilsier at større partier må hugges ned og pusses på nytt. Omfanget lar seg ikke anslå fra fortauet. Det må kartlegges systematisk ved banking, fra lift eller stillas, og helst tegnes inn på en fasadeskisse.

Hvorfor årsak og underlag må avklares først

Puss er et sjikt som er helt avhengig av det det sitter på. Når det oppstår sprekker eller bom, er spørsmålet alltid hvorfor: Er det bevegelse i underlaget? Er det fukt som har brutt ned heften? Er pussen for sterk eller for stiv i forhold til murverket under? Har en tidligere maling stengt fukt inne?

Svaret styrer både reparasjonsmetoden og hva som eventuelt kan gjøres med overflaten etterpå. Ny puss og nye overflatebehandlinger må være kompatible med det eksisterende, både i styrke og i evne til å slippe fukt ut. Hvilke materialer det betyr i praksis, avhenger av byggets alder, pusstype og tilstand, og bør bestemmes etter befaring. Les mer om dette i Male pussfasaden eller pusse på nytt?.

Vask og maling er to tiltak som forutsetter en hel fasade. Vask tilfører vann og eventuelt trykk til en overflate som allerede har åpninger. Maling tilfører et nytt sjikt som skal binde seg til en overflate som kanskje ikke sitter fast. Begge deler kan forverre skader som ikke er avklart.

Hva kan vente, og hva haster

Noen tilstander krever handling uavhengig av hvor langt dere er kommet i planleggingen:

  • Nedfallsfare. Løs puss over inngangspartier, fortau, lekeplasser, balkonger eller parkering er en sikkerhetsrisiko. Sikring kommer før alt annet: avsperring og kontrollert nedbanking av det som er løst, selv om resten av prosjektet ikke er bestemt.
  • Sprekker som vokser. En sprekk som blir synlig bredere fra måned til måned, tyder på pågående bevegelse og bør undersøkes raskt.
  • Fukt innvendig som kan knyttes til sprekker eller løs puss utvendig.

Andre forhold kan vente, men bør følges opp: stabile krymperiss, enkeltstående riss uten tegn til fukt, mindre bomfelt som ikke ligger over ferdselsområder. Her er det viktig å dokumentere tilstanden slik at dere kan se om den endrer seg.

Hva dere bør dokumentere

God dokumentasjon gjør at en fagperson kan vurdere saken raskere og mer treffsikkert, og den gir styret et grunnlag for prioritering. Noter gjerne:

  • Bilder med dato, tatt fra samme sted hver gang, både oversikt og nærbilder
  • Hvor på bygget skaden sitter: himmelretning, etasje og nærhet til vinduer, hjørner, gesims eller sokkel
  • Om riss endrer seg over tid, for eksempel ved et enkelt merke over sprekken som sjekkes jevnlig
  • Tidligere reparasjoner, når de ble gjort og hva som ble gjort
  • Kjente lekkasjer, fuktproblemer eller misfarging innvendig
  • Byggeår og eventuell kjent informasjon om pusstype og tidligere overflatebehandling

Dette er også grunnlaget for en ordentlig tilstandsvurdering. Se Tilstandsvurdering av fasade for styret for hvordan den bør legges opp.

Neste steg

Beskriv bygget, hva dere har observert og hva dere har dokumentert i skjemaet på kontaktsiden. Da kan vi vurdere om det er grunnlag for en befaring og hvilket omfang det er snakk om. Les mer om hvordan vi jobber med rehabilitering av puss- og murfasader.