Slik foregår en betongrehabilitering, steg for steg

En betongrehabilitering følger en fast rekkefølge: Først kartlegges skadene, så rigges og sikres bygget, deretter fjernes skadet betong rundt armeringen, armeringen behandles, betongen bygges opp igjen, og til slutt vurderes overflatebeskyttelse før arbeidet kontrolleres og dokumenteres. Rekkefølgen er den samme enten det gjelder balkonger, gesimser, søyler eller hele fasadeflater, men omfanget av hvert steg varierer mye.

Det som skiller en god gjennomføring fra en dårlig, er sjelden håndverket på ett enkelt punkt, men om hvert steg bygger på det forrige. Betong som ikke er fjernet langt nok inn, armering som ikke er renset godt nok, eller en reparasjon som ikke er forenlig med den gamle betongen, gir skader som kommer tilbake. Her går vi gjennom prinsippene og hva beboere og styret kan forvente underveis.

1. Tilstandsundersøkelse og prosjektering

Før noen setter i gang, må omfanget være kjent. En tilstandsundersøkelse kartlegger bom, karbonatiseringsdybde, kloridinnhold, overdekning og armeringens tilstand, og resultatet brukes til å velge reparasjonsprinsipp og beskrive arbeidet. Hva som inngår i en slik undersøkelse, er forklart i Tilstandskontroll av betongfasade.

Beskrivelsen bør angi hvor mye betong som forventes fjernet, hvordan mengder skal måles og gjøres opp, hvordan armeringen skal behandles, og hvilke krav som stilles til reparasjonsmaterialene. Dette er grunnlaget for sammenlignbare tilbud, og det er grunnlaget entreprenøren arbeider etter.

2. Rigg, stillas og sikring

Betongrehabilitering krever nesten alltid stillas eller annen fast adkomst, fordi arbeidet er tungt, støvende og tar tid. Stillaset dekkes ofte inn for å begrense støv og for å kunne arbeide under mer kontrollerte forhold. Innganger, fortau og uteområder under arbeidsområdet sikres mot nedfall.

Ved balkonger må det avklares hvordan beboerne skal forholde seg: Balkongdørene stenges i perioder, møbler og planter må fjernes, og rekkverk tas ofte ned. Dette bør varsles i god tid, med en plan for hvilke oppganger som berøres når.

3. Mekanisk fjerning av skadet betong

Det første fysiske arbeidet er å fjerne betong som har løsnet, eller som er karbonatisert eller kloridholdig rundt armeringen. Dette gjøres mekanisk, med metoder som velges ut fra omfang og konstruksjon. Betongen fjernes ikke bare der den har skallet av, men så langt inn og så langt utover at armeringen frilegges med klaring rundt hele jernet, og til man når betong som er sunn.

Det er i dette steget omfanget blir endelig kjent. Det som så ut som et lite område fra bakken, kan vise seg å henge sammen med skader langs hele jernet. Derfor er det viktig at avtalen beskriver hvordan tilleggsmengder registreres, dokumenteres og godkjennes underveis, slik at verken styret eller entreprenøren blir overrasket av sluttoppgjøret.

4. Behandling av armering

Frilagt armering renses for rust til stålet er rent. Hvor mye tverrsnitt som er tapt, vurderes. Der tapet er betydelig, kan det være nødvendig å legge inn ny armering, og dette er en vurdering som krever konstruksjonsfaglig kompetanse, særlig på balkonger der bæringen ligger i overkant av dekket.

Om armeringen skal få en egen beskyttelse før betongen bygges opp igjen, avhenger av det reparasjonsprinsippet som er valgt. Dette er ikke et generelt valg, men følger av undersøkelsene og av hvilken type betong og miljø det gjelder.

5. Reparasjon og gjenoppbygging

Deretter bygges betongen opp igjen med reparasjonsmørtel. Materialet må være forenlig med den eksisterende betongen, ha tilstrekkelig heft, og passe til dybden og plasseringen av reparasjonen. Underlaget forberedes slik at mørtelen fester seg, og arbeidet utføres i flere sjikt der det er nødvendig. Temperatur, fuktighet og herdetid styrer fremdriften, og det er en viktig grunn til at betongarbeid ofte er sesongavhengig.

På balkonger inngår ofte også ny membran, retting av fall, nye dryppkanter og nye beslag, fordi vannhåndteringen er en del av årsaken til skadene.

6. Overflatebeskyttelse

Når reparasjonene er utført, vurderes det om hele flaten skal få en overflatebehandling som bremser videre karbonatisering og hindrer fukt i å trenge inn. Hensikten er å forlenge levetiden på både reparasjonene og den betongen som ikke er reparert, ettersom nedbrytningen pågår der også. Hvilket system som eventuelt velges, avhenger av betongens tilstand, miljøet rundt bygget og hvilket prinsipp som ligger til grunn for reparasjonen.

7. Sluttkontroll og dokumentasjon

Arbeidet avsluttes med kontroll av at reparasjonene har festet seg, at flatene er hele, og at avtalte mengder stemmer med det som er utført. Sluttdokumentasjonen bør inneholde oversikt over hvor det er reparert, hvilke materialer som er brukt, hvilke mengder som er registrert, og anbefalinger om fremtidig vedlikehold. Dette er verdifullt ved senere tilstandskontroller.

Hva beboerne kan forvente

Betongrehabilitering er blant de mer merkbare fasadearbeidene. Beboerne bør forberedes på:

• Støy fra meisling i perioder, ofte på dagtid over flere uker.
• Støv, selv med inndekking. Vinduer og balkongdører bør holdes lukket når arbeidet pågår i nærheten.
• Stillas foran vinduene, redusert dagslys og hensyn til personvern.
• Begrenset tilgang til balkonger i de periodene de bearbeides.
• Varsling før hvert steg, med tydelig informasjon om hvilke oppganger som berøres.

God informasjon på forhånd gjør prosjektet lettere for alle parter. Hvordan styret kan planlegge dette, er omtalt i Betongrehabilitering i borettslag og sameier.

Funn underveis

Selv med en god undersøkelse vil det dukke opp forhold som ikke var kjent. En etablert rutine for å håndtere funn, der entreprenøren melder fra, byggherrens rådgiver vurderer, og styret godkjenner før arbeidet går videre, er den beste beskyttelsen mot både unødvendige kostnader og reparasjoner som ikke går langt nok. Mekanismen bak skadene, og hvorfor de nesten alltid er større enn det synlige, er forklart i Armeringskorrosjon og avskalling i betongfasade.

Neste steg

Beskriv bygget og det dere ser i skjemaet på kontaktsiden, så tar vi kontakt for å avklare hva som bør undersøkes og hvordan et prosjekt kan legges opp. Mer om tjenesten finner dere på siden om betongrehabilitering.